Velger jeg riktig....eller ikke

For noen år tilbake, nærmere  for 2 år siden, tok jeg et valg som var tenkt å vare kun en liten periode. Tenkte at jo, det er egentlig dumt men jeg fikser det en liten periode.....og kastet meg ut i det. Sammen med andre, alene....mest alene. Gromkoste meg stort sett men hadde også dumme og lite gjennomtenkte episoder.
Hver gang gjentok jeg valget....samtidig som jeg oftere og oftere spurte meg selv; vil du ta dette valget idag også?
Klarte å finne på flere forskjellige unnskyldninger og overbeviste meg selv at jo, det er et greit valg å ta idag også.
Men etterhvert influerte mitt valg hverdagen, og ikke alltid på en positiv måte. Arbeidsinnsatsen ble lidende enda ingen så det, ettersom jeg jobbet stort sett alene. Resultatene var relativt gode men kunne vært bedre.
Jeg skjønte hele tiden at dette ikke var noen lurt men ville bare fortsette og utsette ubehaget. Ubehaget som skulle komme når jeg visste at nok var nok. Og det har jeg nå visst en stund. Når jeg ikke fullførte oppgaver. Når jeg prioriterte valget mitt foran venner. Når jeg gjorde/tenkte ting som var helt ulikt meg. Når jeg mistet noe jeg nesten hadde i boks men valget mitt ødela. Når helsen ikke var som det pleide å være.

Idag er den første dagen av mitt nye valg. Denne gangen er valget mitt nøye gjennomtenkt.Det er langsiktig. Den kommer til å forbedre min helse. Den kommer til å resultere i bedre resultater på jobb. Og jeg kommer ikke til å gjøre/tenke dumme og feil ting.

Med andre ord; jeg blir sterk som jeg var før.

Moralen er: Tenk deg om minst 2 ganger før du tar ditt valg og ikke tro at du fikser alt......du gjør ikke alltid det.

3 modige kvinner som forandrer framtiden....eller ikke.

Lite har gledet meg mer den siste tiden enn akkurat årets Nobel Fredspris. Vi regnet med at den kom til å bli utdelt til noen som har gjort en forskjell og denne gangen ble utmerkelsen delt mellom 3 mennesker som alle har gjort store ting for vår lille (store) verden.
At prisen kom akkurat i år som det har vært så store omveltninger i Midt-Østen og i Afrika, gjør den enda viktigere og setter større fokus på problemen de strider med i mange land. Hovedproblemet har vært undertrykkelse av kvinner og manglende demokrati. Det holdes i hender; manglende demokrati og undertrykkelse, vare seg det er av kvinner, svarte, asiatere etc.
Så idag er jeg hoppende glad og lykkelig for at det endelig blir *verdensomfattende* fokus på kvinners rettigheter. Bare med tanke på at kvinner kan bli pisket fordi de kjører bil ---- kan bli dritforbannet av mindre.
Har mine ideer og meninger hvorfor verden ble slik i utgangspunktet og det tar jeg opp senere i bloggen.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/111007/tre-fredsprisvinnere

Nyt av å oppleve begynnelsen av verdensomfattende demokrati som består av likeverdige mennesker ...YEAHHH

Nobels fredspris til en kvinne. Er det nødvendig?

Enda en gang blir jeg irritert når jeg leser hvor viktig det er å gi fredsprisen til en kvinne, fordi at hun er født som en kvinne, hun kan føde ett barn. Det er den store forskjellen fra andre halvparten av verdens befolkning. Og hvorfor i alle dager skal fødandet gi henne en fordel?
Jo det skal jeg fortelle deg, det gjør det ikke. Det er helt andre ideer som ligger til grunn for det ønsket.
Det er mange flere menn enn kvinner som blir nominert og selvsagt må vinneren være nominert for å bli med i *kampen*. De siste 10 årene er det kun 10 kvinner som har vunnet, altså da må 8 menn har fått prisen i samme tidsrum.
Og hvorfor blir ikke flere kvinner nominert?
Kan det ha med kvinners manglende rettigheter/muligheter i sine respektive land å gjøre, at de har såpass mange hindringer i hverdagen til å bidra i samfunnet? Nå er det stemmerett for kvinner på lik linje med menn i de aller fleste land. Men det er i tillegg andre rettigheter som er nødvendige for at kvinner skal synliggjøres. Hva med å bli betraktet som først og fremst som et menneske som har noe å komme med?

Jeg mener at akkurat det er selve problemet, og det er jeg jo ikke alene om. Kvinner og menn blir satt i bås med en gang de blir født og blir behandlet etter; tradisjonelle ideer, samfunnets forventninger og ikke minst krav, markedskreftenes enorme trykk, for å nevne noen.
En jente blir med en gang tullet inn i et rosa teppe, dermed er det en definisjon på *hvem hun er*. Det samme skjer med guttebabyen som får et lyseblått teppe. Familie og venner kjøper gaver som understreker definisjonen. Gjelder ikke alle og jeg er en av dem, passer på å være nøytral i mine gaver til de små. Veit jo ikke hvem de egentlig er før enn de blir litt større.
Dette skillet mellom kjønnen forsterkes når de begynner å få leker og blir lekt med. En jente får dukker og dukkeklær, hun oppfordres til å sitte stille og leke med ting som ikke beveger seg eller hun kan bruke fantasien på, i hvert fall noe begrenset. En liten gutt får tutende brannbiler og bevegelige leker som han kan montere/demontere. Markedskreftene er mine største fiende når jeg skal finne gaver til smårollinger.
Lego til barn demonstrerer for meg omtrent det optimale for småbarn. De er er bevegelige, i alle farger (sterke) og kun fantasien setter grenser for hvordan bruke dem. inget er forutintatt ved leken.  
Men selvsagt må butikkene ha egne *jentelego* og *guttelego*.....blir bare lei meg av å tenke på hvor enorme begrensninger barn har i oppveksten.
Er fullstendig klar over at dette er generelt, langt ifra alle foreldre oppdrar brna sine slik, men så har vi andre familiemedlemmer, barnehager, skoler etc.
Slik fortsetter dette videre i ungdommen og i voksen alder er det ikke så mye bedre.

Kjernen i mitt innlegg er at kvinner og menn opererer ikke alltid i samme skikt og det resulterer gjerne i hva som sømmer seg for en kvinne kontra mann. Av tradisjonelle grunner trekker menn som regel vinnerloddet.
Ligger latent hos mange og det skal noe til for å tenke *annerledes* og nominere kvinner til noe som hever henne opp på et høyere og ikke minst beundringsverdt nivå.

Machomann...hva er det?

Ved å snakke med noen av mine mannlige venner så registrerer jeg at det er forskjellige oppfatninger hva macho er og ikke minst, hvor positivt er det egentlig å være macho!
En venn mente at en mann måtte være macho for å skore hos det motsatte kjønn, han var overbevist om at *alle kvinner* falt for en slik mann. Jeg tapte først haken en liten stund men skjønte at her måtte vi utrede hva ordet macho egentlig betyr.
I hans og noen av de andre vennene mine øyne, er en machomann en ekte mann. Han lever opp til de forventninger som *gjøres* til en mann. Han skal selvsagt være sterk og boble over av muskler. Han tar initiativet i alle settinger hvor kvinner er involvert. Han beskytter og passer på det *svake kjønn*. Det er hans oppgave. Likeså skal han helst ikke vise så mye følelser og bare glem at han feller en tåre foran en kvinne. Han er jo den sterke part som takler alt. At mannen idag kan ta sin del av husarbeid og barnestell er akseptert men han er ikke den som administrerer de jobbene. I korte drag var dette de tanker disse flotte vennene mine hadde. Og det var ganske så overraskende for de hadde ikke på noen måte gitt uttrykk for sine tanker og ideer tidligere. Visseligen gjennom vitser og spøk ibland men det er bare en måte å være morsom på, og eventuelt provosere litt, tenkte jeg.

I mitt stille sinn måtte jeg ommøblere mine tanker. Og så var det bare å fortelle hva jeg mente er en ekte mann, og hva jeg legger i ordet macho.

Ekte mann:

Tørr å vise hvem han er. Setter seg ikke i bås.
Ser på kvinner som likeverdige, som medmennesker.
Ser på barnestell og husarbeid som en fellesting.
Tørr å snakke om følelser og felle en tåre.
Sexy.


Machomann:

Gammeldags og out of date.
Usikker på seg selv.
Forferdelig kjedelig.
Usexy.


Jo dette visste de at noen tenkte, men de var sikre på sin valgte identitet at det mente at det måtte slå bedre an hos det andre kjønn.
Det var lite jeg kunne gjøre for å i det minste få dem til å vurdere andre alternativer og greit nok det. Dessverre resulterte det at vår vennskap ble litt kleint etter dette, for nå visste jeg at de ikke var helt ekte når vi hadde diskusjoner. De turte ikke å proklamere for sine synspunktergjer og tanker. Hvilket er veldig synd.
Jeg jobbet sammen med en mann på 38 år som samtidig var daglig leder for en avdeling.Vi hadde uformelle møten en gang i uken og de avsluttet gjerne med hyggelig prat over kaffekoppen. En gang fortalte han hvor *flink* han var å passe på kjæresten sin. Jeg smilte og spurte om hun var like flink å passe på ham. Han begynte å legge ut hvordan han skonte henne for vanskelige oppgaver og tankeprosesser, for hun var så liten og søt. På mitt spørsmål hvorfor hun ikke kunne delta i disse oppgavene, bare lo han og sa - og mente - at hun var jente og det var ikke hennes sterkeste sider. Hun tok heller av seg matlagning, passe på barnet og innrede hjemmet. For det var hennes sterkeste sider som han sa og la til - smilende som det var en spøk - at hun er jo tross alt kvinne. Nå kan det jo selvsagt være at hun selv valgte dette og det håper jeg da innelig, men det er ikke issuet her, det var hvorfor han trodde at hun tok av seg disse oppgavene.

Så jeg måtte informere ham at det å ha innovertiss ikke nødvendigvis gjør en mer egnet eller skapt for å lage mat, passe barn eller velge gardiner. Med det var uenigheten et faktum og jeg kunne bare glede meg til en interessant diskusjon.

Etter min oppfatning er det forskjell på muskelmassen mellom kvinner og menn, og utseendet/funksjon på kjønnsorganer som er de store forskjellene, samt innhold i hormoner. Men etter det er det kun likheter mellom kjønn som selvsagt varierer etter personligheter og ikke minst mentalitet. Den varierer stort mellom land og miljø. Haha, kollegaen min trodde jeg spøkte men nope.

Så fikk jeg et spørsmål: Hvis det er innbruddstyv i huset, hva skal mannen gjøre da?
Det var to alternativer, sa jeg. Enten låser VI døren og ringer politet. Ellers så utruster VI oss med farlige anfallsvåpen og lister oss fram for å fakke tyven. Det første alternativer er det mest fornuftige men som jeg ville vise fram til er at dette er noe kvinnen og mannen står sammen i.
Det var helt uhørt fra hans side å sette en kvinne i en slik farlig situasjon så han hadde låst kjæresten inne og som den mann han var, skulle han selv egenhendig overmanne tyven. Det var absolutt hans rolle, og for en overbevisning han hadde.

Vel, vi kom ikke noe videre i diskusjonen men jeg er fortsatt satt ut av at en ung mann idag kan tenke slik.
Og for å være ærlig, det skremmer meg.......