Er du enig?

Er du enig med meg, har du samme meninger og meg, svelger du alt rått som jeg serverer her, finner du ingen argumenter som kan få meg til forandre mening?

torsdag 6. oktober 2011

Nobels fredspris til en kvinne. Er det nødvendig?

Enda en gang blir jeg irritert når jeg leser hvor viktig det er å gi fredsprisen til en kvinne, fordi at hun er født som en kvinne, hun kan føde ett barn. Det er den store forskjellen fra andre halvparten av verdens befolkning. Og hvorfor i alle dager skal fødandet gi henne en fordel?
Jo det skal jeg fortelle deg, det gjør det ikke. Det er helt andre ideer som ligger til grunn for det ønsket.
Det er mange flere menn enn kvinner som blir nominert og selvsagt må vinneren være nominert for å bli med i *kampen*. De siste 10 årene er det kun 10 kvinner som har vunnet, altså da må 8 menn har fått prisen i samme tidsrum.
Og hvorfor blir ikke flere kvinner nominert?
Kan det ha med kvinners manglende rettigheter/muligheter i sine respektive land å gjøre, at de har såpass mange hindringer i hverdagen til å bidra i samfunnet? Nå er det stemmerett for kvinner på lik linje med menn i de aller fleste land. Men det er i tillegg andre rettigheter som er nødvendige for at kvinner skal synliggjøres. Hva med å bli betraktet som først og fremst som et menneske som har noe å komme med?

Jeg mener at akkurat det er selve problemet, og det er jeg jo ikke alene om. Kvinner og menn blir satt i bås med en gang de blir født og blir behandlet etter; tradisjonelle ideer, samfunnets forventninger og ikke minst krav, markedskreftenes enorme trykk, for å nevne noen.
En jente blir med en gang tullet inn i et rosa teppe, dermed er det en definisjon på *hvem hun er*. Det samme skjer med guttebabyen som får et lyseblått teppe. Familie og venner kjøper gaver som understreker definisjonen. Gjelder ikke alle og jeg er en av dem, passer på å være nøytral i mine gaver til de små. Veit jo ikke hvem de egentlig er før enn de blir litt større.
Dette skillet mellom kjønnen forsterkes når de begynner å få leker og blir lekt med. En jente får dukker og dukkeklær, hun oppfordres til å sitte stille og leke med ting som ikke beveger seg eller hun kan bruke fantasien på, i hvert fall noe begrenset. En liten gutt får tutende brannbiler og bevegelige leker som han kan montere/demontere. Markedskreftene er mine største fiende når jeg skal finne gaver til smårollinger.
Lego til barn demonstrerer for meg omtrent det optimale for småbarn. De er er bevegelige, i alle farger (sterke) og kun fantasien setter grenser for hvordan bruke dem. inget er forutintatt ved leken.  
Men selvsagt må butikkene ha egne *jentelego* og *guttelego*.....blir bare lei meg av å tenke på hvor enorme begrensninger barn har i oppveksten.
Er fullstendig klar over at dette er generelt, langt ifra alle foreldre oppdrar brna sine slik, men så har vi andre familiemedlemmer, barnehager, skoler etc.
Slik fortsetter dette videre i ungdommen og i voksen alder er det ikke så mye bedre.

Kjernen i mitt innlegg er at kvinner og menn opererer ikke alltid i samme skikt og det resulterer gjerne i hva som sømmer seg for en kvinne kontra mann. Av tradisjonelle grunner trekker menn som regel vinnerloddet.
Ligger latent hos mange og det skal noe til for å tenke *annerledes* og nominere kvinner til noe som hever henne opp på et høyere og ikke minst beundringsverdt nivå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar