Machomann...hva er det?

Ved å snakke med noen av mine mannlige venner så registrerer jeg at det er forskjellige oppfatninger hva macho er og ikke minst, hvor positivt er det egentlig å være macho!
En venn mente at en mann måtte være macho for å skore hos det motsatte kjønn, han var overbevist om at *alle kvinner* falt for en slik mann. Jeg tapte først haken en liten stund men skjønte at her måtte vi utrede hva ordet macho egentlig betyr.
I hans og noen av de andre vennene mine øyne, er en machomann en ekte mann. Han lever opp til de forventninger som *gjøres* til en mann. Han skal selvsagt være sterk og boble over av muskler. Han tar initiativet i alle settinger hvor kvinner er involvert. Han beskytter og passer på det *svake kjønn*. Det er hans oppgave. Likeså skal han helst ikke vise så mye følelser og bare glem at han feller en tåre foran en kvinne. Han er jo den sterke part som takler alt. At mannen idag kan ta sin del av husarbeid og barnestell er akseptert men han er ikke den som administrerer de jobbene. I korte drag var dette de tanker disse flotte vennene mine hadde. Og det var ganske så overraskende for de hadde ikke på noen måte gitt uttrykk for sine tanker og ideer tidligere. Visseligen gjennom vitser og spøk ibland men det er bare en måte å være morsom på, og eventuelt provosere litt, tenkte jeg.

I mitt stille sinn måtte jeg ommøblere mine tanker. Og så var det bare å fortelle hva jeg mente er en ekte mann, og hva jeg legger i ordet macho.

Ekte mann:

Tørr å vise hvem han er. Setter seg ikke i bås.
Ser på kvinner som likeverdige, som medmennesker.
Ser på barnestell og husarbeid som en fellesting.
Tørr å snakke om følelser og felle en tåre.
Sexy.


Machomann:

Gammeldags og out of date.
Usikker på seg selv.
Forferdelig kjedelig.
Usexy.


Jo dette visste de at noen tenkte, men de var sikre på sin valgte identitet at det mente at det måtte slå bedre an hos det andre kjønn.
Det var lite jeg kunne gjøre for å i det minste få dem til å vurdere andre alternativer og greit nok det. Dessverre resulterte det at vår vennskap ble litt kleint etter dette, for nå visste jeg at de ikke var helt ekte når vi hadde diskusjoner. De turte ikke å proklamere for sine synspunktergjer og tanker. Hvilket er veldig synd.
Jeg jobbet sammen med en mann på 38 år som samtidig var daglig leder for en avdeling.Vi hadde uformelle møten en gang i uken og de avsluttet gjerne med hyggelig prat over kaffekoppen. En gang fortalte han hvor *flink* han var å passe på kjæresten sin. Jeg smilte og spurte om hun var like flink å passe på ham. Han begynte å legge ut hvordan han skonte henne for vanskelige oppgaver og tankeprosesser, for hun var så liten og søt. På mitt spørsmål hvorfor hun ikke kunne delta i disse oppgavene, bare lo han og sa - og mente - at hun var jente og det var ikke hennes sterkeste sider. Hun tok heller av seg matlagning, passe på barnet og innrede hjemmet. For det var hennes sterkeste sider som han sa og la til - smilende som det var en spøk - at hun er jo tross alt kvinne. Nå kan det jo selvsagt være at hun selv valgte dette og det håper jeg da innelig, men det er ikke issuet her, det var hvorfor han trodde at hun tok av seg disse oppgavene.

Så jeg måtte informere ham at det å ha innovertiss ikke nødvendigvis gjør en mer egnet eller skapt for å lage mat, passe barn eller velge gardiner. Med det var uenigheten et faktum og jeg kunne bare glede meg til en interessant diskusjon.

Etter min oppfatning er det forskjell på muskelmassen mellom kvinner og menn, og utseendet/funksjon på kjønnsorganer som er de store forskjellene, samt innhold i hormoner. Men etter det er det kun likheter mellom kjønn som selvsagt varierer etter personligheter og ikke minst mentalitet. Den varierer stort mellom land og miljø. Haha, kollegaen min trodde jeg spøkte men nope.

Så fikk jeg et spørsmål: Hvis det er innbruddstyv i huset, hva skal mannen gjøre da?
Det var to alternativer, sa jeg. Enten låser VI døren og ringer politet. Ellers så utruster VI oss med farlige anfallsvåpen og lister oss fram for å fakke tyven. Det første alternativer er det mest fornuftige men som jeg ville vise fram til er at dette er noe kvinnen og mannen står sammen i.
Det var helt uhørt fra hans side å sette en kvinne i en slik farlig situasjon så han hadde låst kjæresten inne og som den mann han var, skulle han selv egenhendig overmanne tyven. Det var absolutt hans rolle, og for en overbevisning han hadde.

Vel, vi kom ikke noe videre i diskusjonen men jeg er fortsatt satt ut av at en ung mann idag kan tenke slik.
Og for å være ærlig, det skremmer meg.......